Mektige land som USA, Kina og Russland hindrer framgang på menneskerettsområdet ved å nekte å slutte seg til Den internasjonale straffedomstolen (ICC), mener Amnesty International.
Menneskerettighetsorganisasjonen legger i dag fram sin årsrapport, som dokumenterer overgrep og maktmisbruk i hele 159 land verden over. I 111 land forekom det i 2009 tortur, 55 land anklages for manglende rettssikkerhet og i 96 land var det til dels store begrensninger på ytringsfriheten. Verdens mektigste nasjoner hindrer ofte framskritt ved å holde en beskyttende hånd over sine allierte, slår Amnesty fast.
Mektige regjeringer blokkerer for forbedringer og for økt internasjonal rettferdighet. De hever seg over internasjonale menneskerettskonvensjoner og beskytter sine allierte mot kritikk. De griper kun til handling dersom det gagner dem selv politisk, lyder den knusende kritikken fra Amnestys fungerende generalsekretær Claudio Cordone. Amnesty International retter særlig kritikk mot folkerike land som USA, Kina, India, Russland, Tyrkia, Indonesia og Saudi-Arabia for ikke å gjøre nok for menneskerettighetene.
USA kritiseres blant annet for fortsatt å holde 198 fanger i Guantanamo-leiren på Cuba, mens kinesiske myndigheter kritiseres for å kneble ytringsfriheten og fengsle menneskerettsaktivister. Israelske regjeringsstyrker «begikk krigsforbrytelser og andre alvorlige brudd på folkeretten»under militæroffensiven mot Gazastripen i januar 2009, konstaterer Amnesty, som også anklager Hamas og de Fatah-dominerte selvstyremyndighetene på Vestbredden for forfølgelse og tortur av politiske motstandere.
Iranske myndigheter anklages for overdreven maktbruk mot demonstranter, og for å ha innført klare begrensninger på ytringsfriheten. Nabolandet Irak er ikke stort bedre, og både regjeringsstyrker og væpnede opprørere begår fortsatt grove brudd på menneskerettighetene, slår Amnesty fast. Også i Afghanistan er menneskerettigheter nærmest et fremmedord for folk flest. – Det afghanske folk lider fortsatt under massive menneskerettsbrudd og brudd på internasjonal humanitær lov, selv om det har gått sju år siden USA og deres allierte styrtet Taliban, konstaterer Amnesty.
Militærregimet i Burma anklages for å holde nærmere 2.200 politiske fanger, og både regjeringsstyrkene og Tamiltigrene på Sri Lanka anklages for grove brudd på menneskerettighetene under fjorårets kamphandlinger. I Sudan anklages både regjeringen og væpnede opprørsgrupper for omfattende overgrep, og det samme er tilfellet i Colombia.
Noen lyspunkter finner imidlertid Amnesty, som trekker fram ICCs arrestordre på Sudans president Omar Hassan al-Bashir som en stor landevinning. Dette er første gang en sittende statssjef kan havne på tiltalebenken, påpeker de. At medlemslandene i Den afrikanske union, med få unntak, nekter å etterkomme domstolens arrestordre på Bashir, er et typisk eksempel på at mange land setter politikk foran juss, konstaterer Amnesty. Rettssaken mot Perus tidligere president Alberto Fujimori og Argentinas siste militærpresident Reynaldo Bognone blir også trukket fram som framskritt, ettersom begge er anklaget for forbrytelser mot menneskeheten.
Norge er ikke omtalt i Amnestys årsrapport, i motsetning til Danmark og Sverige som anklages for å undergrave menneskerettighetene ved å utlevere terrormistenkte til land som praktiserer tortur og dødsstraff. Danske og svenske myndigheter kritiseres også for å sette til side FNs anbefaling ved å tvangsreturnere asylsøkere til Irak, noe rett nok også norske myndigheter gjør.
Kilde; Amnesty International, NTB