Smakebit ~ Gjenkomst

Tags

, , ,

Smakebit på søndagGod søndag og velkommen til nye smakebiter!

I dag skriver jeg fra et sted langt inne i landet. Jeg er på rehabiliteringsopphold ved Eiken rehabiliteringssenter. Det er et veldig fint sted, med nydelig natur. Men også et godt sted å være.

Jeg tok selvfølgelig med meg en bunke bøker. Øverst i den lå en novellesamling av Jørn A. Jensen som heter Gjenkomst. Boken er i en av mine favorittsjangre science fiction, samtidig som jeg er glad i å lese noveller innimellom andre bøker. Det er noe med at du må komme til poenget ganske fort for du har ikke så mange sider å gjøre det på som tiltaler meg. Hvertfall av og til.

Men så var skikkelsen der igjen. Det var henne, på vei ut av skogen. Spenstig og rakrygget, men langsomt, vasset hun i snøslapset og beveget seg mot vinduet. Snøfillene var store, de falt tett og gjorde henne utydelig, men det var ikke tvil: Hun var helt uten klær. Han kunne se snøen smelte på huden, bli til vanndråper som kjærtegnet henne, bortsett fra det røde håret og øyebrynene. Der ble snøflakene liggende som bomull. Føttene hennes subbet gjennom slapset og brakte henne nærmere og nærmere, hun holdt målbevisst frem i det samme rolige tempoet. Uten å nøle gikk hun rett gjennom vinduet og endte foran stolen hans.


Ode to Autumn – John Keats

Tags

, , , , ,

Høst

Season of mists and mellow fruitfulness,
Close bosom-friend of the maturing sun;
Conspiring with him how to load and bless
With fruit the vines that round the thatch-eaves run;
To bend with apples the mossed cottage-trees,
And fill all fruit with ripeness to the core;
To swell the gourd, and plump the hazel shells
With a sweet kernel; to set budding more,
And still more, later flowers for the bees,
Until they think warm days will never cease,
For Summer has o’er-brimmed their clammy cell.

Who hath not seen thee oft amid thy store?
Sometimes whoever seeks abroad may find
Thee sitting careless on a granary floor,
Thy hair soft-lifted by the winnowing wind;
Or on a half-reaped furrow sound asleep,
Drowsed with the fume of poppies, while thy hook
Spares the next swath and all its twined flowers;
And sometimes like a gleaner thou dost keep
Steady thy laden head across a brook;
Or by a cider-press, with patient look,
Thou watchest the last oozings, hours by hours.

Where are the songs of Spring? Ay, where are they?
Think not of them, thou hast thy music too,—
While barred clouds bloom the soft-dying day,
And touch the stubble-plains with rosy hue;
Then in a wailful choir, the small gnats mourn
Among the river sallows, borne aloft
Or sinking as the light wind lives or dies;
And full-grown lambs loud bleat from hilly bourn;
Hedge-crickets sing; and now with treble soft
The redbreast whistles from a garden-croft,
And gathering swallows twitter in the skies.

John Keats

John Keats1795-1821

En av de betydeligste engelske dikterne i romantikken. I løpet av hans korte liv ble hans arbeid stadig utsatt fra kritiske angrep, og det var ikke før senere at den betydningen hans verker hadde for den kulturelle endring kom til syne. Keats’ poesi er karakterisert av sprudlende og overstrømmende kjærlighet til språket og med en rik og sensuell forestillingsevne. Han følte ofte at han skrev i skyggen av tidligere poeter og først mot slutten av sitt liv ble han i stand til skrive sitt mest originale og mest minneverdige dikt. (fra Wikipedia)

Lagre

Smakebit ~ Gode varsler

Tags

, , , , ,

Smakebit på søndagDenne søndagen finner du smakebitene hos Flukten fra virkeligheten.

Jeg skriver dette innlegget på lørdagen og det er den store flyttedagen. Så jeg skal bare raskt innom og få delt en smakebit.

Jeg leser Gode varsler: heksen Agnes Nutters fine og korrekte profetier av Neil Gaiman og Terry Pratchett. På engelsk heter den Good omens og jeg har først lest den på engelsk. Men nå i september kom den ut på norsk, og så glad jeg er i de to forfatterne måtte jeg lese den på norsk også. Det er en fin oversettelse, men jeg føler noen av poengene er blitt borte underveis. Eller kanskje ikke poengene er det rette ordet. Mer de språklige finurlighetene og virkemidlene. Det at ord har flere meninger og at navn kan bety noe (som i Harry Potter). Men jeg kan egentlig ikke få nok av hverken Neil Gaiman eller Terry Pratchett, så det er klart jeg liker best å lese ordene slik de skrev dem.

Gode varslerDe fleste synske evner har sin årsak i en enkel mangel på temporalt fokus, og Agnes Nutters sinn hadde drevet så langt ut på tidens hav at hun ble regnet som ganske gal, selv etter gjeldende målestokk i 1600-tallets Lancashire, der gale spåkvinner var en vekstnæring. (…)

Hun pleide å prate i vei om å helbrede sykdom ved hjelp av en slags mugg, og betydningen av å vaske hendene så de ørsmå dyrene som forsaket sykdom, ble skylt bort, når enhver fornuftig person visste at en god stank var det eneste forsvaret mot den dårlige helsens demoner. Hun talte for å småløpe med en slags lett gyngende steg for å leve lenger, noe som var ekstremt mistenkelig og det som først gjorde heksefinnerne oppmerksom på henne, og hun understreket nødvendigheten av fiber i kosten, selv om hun her helt åpenbart var forut for sin tid, ettersom de fleste bekymret seg mindre for fiber enn grus i kosten.

Fra forlaget:
Ifølge heksen Agnes Nutters profetier kommer verden til å gå under på lørdag, rett etter tetid. Uheldigvis er Antikrist på feil sted, Apokalypsens fire ryttere er ute og kjører motorsykkel, og representantene fra himmel og helvete har funnet ut at de faktisk liker menneskerasen.
Neil Gaiman ble født i England i 1960, men har de siste årene bodd i USA. Etter at han slo gjennom med tegneserien Sandman, har han skrevet en rekke kritikerroste bøker for barn og voksne, inkludert Neverwhere, Stjernestøv, Amerikanske guder, Kirkegårdsboken og Coraline. Han har en stor tilhengerskare over hele verden og blir av mange regnet som en av de største fornyerne av fantasysjangeren.

Smakebit ~ En bønn fra havet

Tags

, , , ,

God søndag og velkommen til nye smakebiter!

I dag et virkelig pakkedag hos oss. Vi går gjennom skuff for skuff og passer på at vi har fått med oss alt. Jeg er i stua og mannen min på kjøkkenet. Det er når du skal flytte du oppdager hvor mye du har! Så vi er veldig flinke til å gi vekk til gjenbruken eller selge på salgsgrupper på Facebook. Ikke det at vi får inn så mye, men alt hjelper. Vi skal leie lastebil, og det er fint om det vi selger dekker kostnadene på bilen.

Det er ikke så mye jeg får lest akkurat nå, men jeg passer på å få små lesepauser innimellom. I dag har jeg brukt tid på Khaled Hosseinis En bønn for havet. Han ble inspirert til å skrive den etter at han så bildet av den lille syriske gutten Alan Kurdi som lå druknet på en strand i Tyrkia. Bildet ble tatt i september 2015 og var i alle medier. Alle pengene fra salget av boken går til FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR).

Boken er som et langt dikt, eller som en roman skrevet i diktform. Og den er rikt illustrert av Dan Williams.

Moren din er her i natt, Marvan,
sammen med oss på denne kalde og
måneopplyste stranden,
blant gråtende spebarn
og kvinner som fortviler
på språk vi ikke forstår.
Afghanere og somaliere og irakere
og eritreere og syrere.
Vi venter alle utålmodig på soloppgangen,
vi frykter den alle sammen.
Vi søker alle hjem.

Jeg har hørt dem si at vi er de uinviterte.
Vi er de uvelkomne.
Vi burde ta med oss vår vanskjebne et annet sted.


the vision of sin

Tags

, , , ,

Pegasus1
I had a vision when the night was late:
A youth came riding toward a palace-gate.
He rode a horse with wings, that would have flown,
But that his heavy rider kept him down.
And from the palace came a child of sin,
And took him by the curls, and led him in,
Where sat a company with heated eyes,
Expecting when a fountain should arise:
A sleepy light upon their brows and lips-
As when the sun, a crescent of eclipse,
Dreams over lake and lawn, and isles and capes-
Suffused them, sitting, lying, languid shapes,
By heaps of gourds, and skins of wine, and piles of grapes.

2
Then methought I heard a mellow sound,
Gathering up from all the lower ground;
Narrowing in to where they sat assembled
Low voluptuous music winding trembled,
Wov’n in circles: they that heard it sigh’d,
Panted hand in hand with faces pale,
Swung themselves, and in low tones replied;
Till the fountain spouted, showering wide
Sleet of diamond-drift and pearly hail;
Then the music touch’d the gates and died;
Rose again from where it seem’d to fail,
Storm’d in orbs of song, a growing gale;
Till thronging in and in, to where they waited,
As ’twere a hundred-throated nightingale,
The strong tempestuous treble throbb’d and palpitated;
Ran into its giddiest whirl of sound,
Caught the sparkles, and in circles,
Purple gauzes, golden hazes, liquid mazes,
Flung the torrent rainbow round:
Then they started from their places,
Moved with violence, changed in hue,
Caught each other with wild grimaces,
Half-invisible to the view,
Wheeling with precipitate paces
To the melody, till they flew,
Hair, and eyes, and limbs, and faces,
Twisted hard in fierce embraces,
Like to Furies, like to Graces,
Dash’d together in blinding dew:
Till, kill’d with some luxurious agony,
The nerve-dissolving melody
Flutter’d headlong from the sky.

3
And then I look’d up toward a mountain-tract,
That girt the region with high cliff and lawn:
I saw that every morning, far withdrawn
Beyond the darkness and the cataract,
God made himself an awful rose of dawn,
Unheeded: and detaching, fold by fold,
From those still heights, and, slowly drawing near,
A vapour heavy, hueless, formless, cold,
Came floating on for many a month and year,
Unheeded: and I thought I would have spoken,
And warn’d that madman ere it grew too late:
But, as in dreams, I could not. Mine was broken,
When that cold vapour touch’d the palace-gate,
And link’d again. I saw within my head
A gray and gap-tooth’d man as lean as death,
Who slowly rode across a wither’d heath,
And lighted at a ruin’d inn, and said:

4
«Wrinkled ostler, grim and thin!
Here is custom come your way;
Take my brute, and lead him in,
Stuff his ribs with mouldy hay.
«Bitter barmaid, waning fast!
See that sheets are on my bed;
What! the flower of life is past:
It is long before you wed.
«Slip-shod waiter, lank and sour,
At the Dragon on the heath!
Let us have a quiet hour,
Let us hob-and-nob with Death.
«I am old, but let me drink;
Bring me spices, bring me wine;
I remember, when I think,
That my youth was half divine.
«Wine is good for shrivell’d lips,
When a blanket wraps the day,
When the rotten woodland drips,
And the leaf is stamp’d in clay.
«Sit thee down, and have no shame,
Cheek by jowl, and knee by knee:
What care I for any name?
What for order or degree?
«Let me screw thee up a peg:
Let me loose thy tongue with wine:
Callest thou that thing a leg?
Which is thinnest? thine or mine?
«Thou shalt not be saved by works:
Thou hast been a sinner too:
Ruin’d trunks on wither’d forks,
Empty scarecrows, I and you!
«Fill the cup, and fill the can:
Have a rouse before the morn:
Every moment dies a man,
Every moment one is born.

«We are men of ruin’d blood;
Therefore comes it we are wise.
Fish are we that love the mud.
Rising to no fancy-flies.
«Name and fame! to fly sublime
Thro’ the courts, the camps, the schools,
Is to be the ball of Time,
Bandied by the hands of fools.
«Friendship! -to be two in one-
Let the canting liar pack!
Well I know, when I am gone,
How she mouths behind my back.
«Virtue!–to be good and just–
Every heart, when sifted well,
Is a clot of warmer dust,
Mix’d with cunning sparks of hell.
«O! we two as well can look
Whited thought and cleanly life
As the priest, above his book
Leering at his neighbour’s wife.
«Fill the cup, and fill the can:
Have a rouse before the morn:
Every moment dies a man,
Every moment one is born.

«Drink, and let the parties rave:
They are fill’d with idle spleen;
Rising, falling, like a wave,
For they know not what they mean.
«He that roars for liberty
Faster binds a tyrant’s power;
And the tyrant’s cruel glee
Forces on the freer hour.
«Fill the can, and fill the cup:
All the windy ways of men
Are but dust that rises up,
And is lightly laid again.
«Greet her with applausive breath,
Freedom, gaily doth she tread;
In her right a civic wreath,
In her left a human head.
«No, I love not what is new;
She is of an ancient house:
And I think we know the hue
Of that cap upon her brows.
«Let her go! her thirst she slakes
Where the bloody conduit runs:
Then her sweetest meal she makes
On the first-born of her sons.
«Drink to lofty hopes that cool-
Visions of a perfect State:
Drink we, last, the public fool,
Frantic love and frantic hate.
«Chant me now some wicked stave,
Till thy drooping courage rise,
And the glow-worm of the grave
Glimmer in thy rheumy eyes.
«Fear not thou to loose thy tongue;
Set thy hoary fancies free;
What is loathsome to the young
Savours well to thee and me.
«Change, reverting to the years,
When thy nerves could understand
What there is in loving tears,
And the warmth of hand in hand.
«Tell me tales of thy first love-
April hopes, the fools of chance;
Till the graves begin to move,
And the dead begin to dance.
«Fill the can, and fill the cup:
All the windy ways of men
Are but dust that rises up,
And is lightly laid again.
«Trooping from their mouldy dens
The chap-fallen circle spreads:
Welcome, fellow-citizens,
Hollow hearts and empty heads!
«You are bones, and what of that?
Every face, however full,
Padded round with flesh and fat,
Is but modell’d on a skull.
«Death is king, and Vivat Rex!
Tread a measure on the stones,
Madam–if I know your sex,
From the fashion of your bones.
«No, I cannot praise the fire
In your eye–nor yet your lip:
All the more do I admire
Joints of cunning workmanship.
«Lo! God’s likeness–the ground-plan–
Neither modell’d, glazed, or framed:
Buss me thou rough sketch of man,
Far too naked to be shamed!
«Drink to Fortune, drink to Chance,
While we keep a little breath!
Drink to heavy Ignorance!
Hob-and-nob with brother Death!
«Thou art mazed, the night is long,
And the longer night is near:
What! I am not all as wrong
As a bitter jest is dear.
«Youthful hopes, by scores, to all,
When the locks are crisp and curl’d;
Unto me my maudlin gall
And my mockeries of the world.
«Fill the cup, and fill the can!
Mingle madness, mingle scorn!
Dregs of life, and lees of man:
Yet we will not die forlorn.»

5
The voice grew faint: there came a further change:
Once more uprose the mystic mountain-range:
Below were men and horses pierced with worms,
And slowly quickening into lower forms;
By shards and scurf of salt, and scum of dross,
Old plash of rains, and refuse patch’d with moss,
Then some one spake: «Behold! it was a crime
Of sense avenged by sense that wore with time».
Another said: «The crime of sense became
The crime of malice, and is equal blame».
And one: «He had not wholly quench’d his power;
A little grain of conscience made him sour».
At last I heard a voice upon the slope
Cry to the summit, «Is there any hope?»
To which an answer peal’d from that high land.
But in a tongue no man could understand;
And on the glimmering limit far withdrawn
God made Himself an awful rose of dawn.

~ Lord Alfred Tennyson

Alfred TennysonAlfred Tennyson, 1. baron Tennyson (1809 – 1892) var en britisk lyriker og en av de mest populære engelske poeter noensinne. Han betraktes som hovedrepresentant for lyrikken under viktoriansk tid. Mesteparten av Tennysons poesi var basert på klassiske eller mytologiske tema. Et antall fraser fra Tennysons poesi har gått inn og blitt vanlige i det engelske språk, blant annet «nature, red in tooth and claw», «better to have loved and lost», «Theirs not to reason why,/Theirs but to do and die», og «My strength is as the strength of ten,/Because my heart is pure». Tennyson var en briljant versemaker i Wordsworth-tradisjonen som visste å spille på viktoriatidens konvensjoner, preget av konservativ nasjonalisme og preferanser. I samtiden var det forventninger til at Tennyson skulle bli den nye Lord Byron, men ettertiden har dog minsket hans betydning. (Wikipedia)

Smakebit ~ Lyden av leselykke

Tags

, , , ,

Smakebit på søndagI dag finner dere smakebitene hos Flukten fra virkeligheten

Jeg har en stille dag i dag, midt i flyttekaos. Tidligere på dagen gikk jeg tur med hunden min i pøs-regn og ble rimelig kald. Så nå drikker jeg te og leser litt, under et godt og varmt teppe. En må unne seg pauser og innimellom, ellers blir det bare kav alt sammen. (Selv om mannen min står begravd inn i kjøkkenskapene og kaster alt han ikke vil ha av oppbevaringsbokser og krydder akkurat nå).

Boken jeg leser er Lyden av leselykke: En bokelskers bekjennelser av Anne Fadiman. Marianne på ebokhylla mi skrev om den engelske, originale, versjonen Ex Libris og jeg skulle akkurat til å bestille den på Amazon da jeg fant ut at den er gitt ut på norsk. Fordi dagene er så fulle som de er for tiden, gjorde jeg da det lettvinte og bestilte den på norsk fra biblioteket. Det er ikke noe problem å lese engelsk, men det går fortere å lese norsk. Boken er en samling av 18 essays som handler om ulike sider av det å elske bøker.

Smakebiten er fra essayet: «En bok må aldri behandles slik»

 … lot Kim en bok ligge åpen med ryggen opp på nattbordet, slik han hadde gjort omtrent hver kveld i sitt lesekyndige liv. Neste ettermiddag kom han tilbake og fant boken lukket med et stykke papir som bokmerke, og følgende lapp lå oppå boken, underskrevet av stuepiken: EN BOK MÅ ALDRI BEHANDLES SLIK.
Min bror ble lamslått. Hvordan kunne det ha skjedd at han – som var en så lidenskapelig leser at han hadde sneket med seg en bok og en lommelykt under dynen på pensjonatskolen hver kveld etter sengetid, en forbrytelse man blir fysisk avstraffet for – var blitt stemplet som en som ikke var glad i bøker?

Fra forlaget:
Gjennom 18 essays forteller forfatteren humoristisk og innsiktsfullt om forskjellige sider ved det å være bibliofil: om boksamlemani, om panikken over å ha noen minutter til overs og ingenting å lese på bortsett fra bruksanvisninger og Gule sider, om gleden ved høytlesing og mye annet. Har litteraturanbefalinger.

Smakebit ~ Silber, drømmenes andre bok

Tags

, , , , ,

Smakebit på søndagGod søndag og velkommen til nye smakebiter!

I dag skal dere legge inn smakebitene til dette innlegget. Mari og jeg har bestemt oss for å del på smakebitene og være vert for dem annenhver uke. Denne uken er det min tur.

Vi skal flytte 11 mil lenger nord den 1. oktober så vi er nokså opptatt av sortering og pakking. Vi flytter fra et stort hus til en mindre leilighet og det er en god unnskyldning for å få ryddet i skuffer og skap. Det er deilig å få gitt bort alt det vi egentlig ikke trenger.

Jeg fikk et tips fra en god venninne om trilogien Silber. De tre bøkene heter alle Silber, men med undertittelen: drømmenes første, andre og tredje bok. Jeg har begynt på Drømmenes andre bok etter å ha slukt den første. Dette er meget gode ungdomsbøker. Forfatteren Kerstin Gier har tidligere skrevet trilogien med bøkene; Rubinrød, Safirblå og Smaragdgrønn. De er også ungdomsbøker, og handler om tidsreiser. En av mine favoritter.

Smakebiten er fra en av hovedpersonen Liv sine drømmer. I drømmene hennes er det en dør som går ut fra hennes drøm til en korridor, i den korridoren er dørene til alle andres drømmer og. Der kan Liv gå inn i andres drømmer hvis hun har stjålet noe som hører den andre personen til. Liv er ikke alene om å kunne dette – hun har lært det av en gjeng som inkluderer stebroren Greyson, kjæresten hennes og noen til.

Uten å se ned på meg selv, visste jeg hva jeg hadde på meg – nemlig det samme som jeg i dette øyeblikket også hadde på meg i virkeligheten: en blåprikkete, skrukkete pysjamasbukse og en av Graysons gamle t-skjorter som jeg hadde reddet ut av en sekk med klær som skulle kastes, siden jeg syntes pandabjørnen i rosa ballettskjørt på forsiden var morsom. Under stod det: «Altfor fett for ballett».
Shit! Hvorfor løp jeg rundt her i korridorene i pysj? Jeg skulle heller ha forvandlet meg til en jaguar.


Musa i orgelet

Tags

, , , ,

Alexas_Fotos / Pixabay

Det budde ei mus i et orgel
som stod i et kyrkjehus.
Ho var ikkje nettopp nonne
– berre ei orgelmus.

Ho treivs inni orgelverket
for musa var musikalsk,
og merka når orgeltonen
var aldri so lite falsk.

Og det fekk ho ofte merke
for han som var orgelnist,
og han som var belgetrøar
var brødrene Rosenquist.

Den eldste var belgetrøar,
– ein storvomba somlekopp;
men broren på klaviaturet
var sprek som ein orre å topp.

Så ingen kan undrast at musa
stundom vart ille ved.
Men bortsett frå slikt spetakkel
ho levde sitt liv i fred.

Ho hadde til levemåten,
for brød sto ho aldri i beit.
Det fant ho i sakristiet,
men det er det ingen som veit.

Og ein gong var musa heldig,
– det hende nok enno ein gong -:
Ho barsla til dyr musikk
av Mendelsohn’s bryllupsong.

Og når det var preikesundag
ho hadde si gode stund,
og tok seg tilliks med hine
sin vanlege sundagsblund.

Men sidan var ulykka ute:
det fants ikkje botevon,
då Rosenquist, belgetrøar,
gav opp, og gjekk av på pensjon.

For bror hans fekk trumfa igjennom
ein skinnbelg av likaste sort
på fire til fem hestekrefter,
og dermed bles musa bort.

Men likevel, kan ein vel seie,
tok musa det siste stikk:
Ho fauk over kyrkjetårnet
til himmels med full musikk.

~ Jakob Sande

Jakob SandeJakob Sande ble født 1. desember 1906 og døde 16. mars 1967. Han var en norsk forfatter fra Dale i Sunnfjord. Han gav ut, mens han levde,ti diktsamlinger og tre novellesamlinger. Mange av diktene hans fikk melodi og ble populære viser. Sande ble en folkekjær dikter i løpet av sin karriere, og flere av diktene er fremdeles svært populære. Diktningen spinner rundt temaer som vestlandsnaturen, sjømannslivet, livet på bygden, dikt som tar opp sosiale spørsmål og dikt som tar for seg klassiske temaer som kjærligheten og døden. Diktene veksler fra grotesk humor, som i «Kallen og katten» og «Likfunn», til sentimentale og følelsesladde dikt som «Fløytelåt» og «Vesle Daniel». Han er også representert i salmebøker med «Det lyser i stille grender» og «Du som låg i natti seine». (Fra Wikipedia)

Smakebit ~ En liten bok om det store som skjer når du følger planen

Tags

, , , , , ,

Smakebit på søndagI dag finner du smakebitene hos Mari og Flukten fra virkeligheten.

Mari på Flukten fra virkeligheten startet opp med smakebitene og så har jeg vært hennes vikar en stund. Nå har vi bestemt oss for å være vert for smakebitene annenhver søndag. Hvis du ikke finner smakebitene hos den ene så finner du dem hos den andre. Vi skal være flinke til å linke til hverandre så dere finner frem.

Jeg har akkurat kommet hjem etter en uke på rehabiliteringssenter. Der ble jeg vurdert og kartlagt og resultatet er at jeg skal tilbake på et lenger rehabiliteringsopphold fra 1. oktober. Det synes jeg er veldig positivt og jeg gleder meg til å reise. Men før det må jeg få organisert litt. Ikke minst i forhold til skolen. Det skal nok gå bra.

Jeg fikk akkurat boken En liten bok om det store som skjer når du følger planen av Birgitte Lange i posten. Den handler om å forandre vaner og gjøre endringer i livet. Jeg har akkurat begynt på den og er spent på om den vil få en betydning for meg. Smakebiten er fra forordet:

En liten bok om det store som skjer når du følger planenDette er fortellingen om hvordan jeg ble kjent med hva jeg VIRKELIG ville ha mer av og mindre av i mitt liv. Og hva som viste seg å ikke være så viktig. Med smakebiter fra mitt ettårige reise håper jeg du kan bli inspirert til å gjøre de små, store, morsomme, viktige eller mindre viktige endringene du ønsker i ditt liv.

Fra forlaget:
Birgitte Lange gir deg et helt konkret verktøy for å gjøre varige endringer i livet i ditt tempo. Ved hjelp av et enkelt lappe-system gjennomføres ulike oppgaver som du velger selv, det kan være å gå på en konsert, sende blomster til en venn, gå en tur uten å ta med mobilen eller kanskje å si ja til invitasjoner og utfordringer. Det krever ingen forkunnskaper, ingen spesielle ferdigheter og du kan gjøre alt i ditt eget hjem på den måten som passer deg. Metoden er enkel og lett å gjennomføre og det koster ikke en krone. Forfatteren har selv opplevd store endringer i sitt eget liv med metoden. Hun sparte masse penger, la om kostholdet og kvittet seg med en avhengighet hun hadde hatt i 35 år. Blant annet. Birgittes metode inviterer deg til å handle, ta grep, gjøre endringer, og prøve ut noe nytt og annerledes.

Smakebit ~ Jeg skal beskytte deg

Tags

, ,

Smakebit på søndagGod søndag og velkommen til nye smakebiter!

Smakebitene har vært her hver søndag ganske lenge nå og Mari på Flukten fra virkeligheten og jeg har hatt en prat om hvordan fremtiden skal bli. Vi har bestemt oss for å ha smakebitene annen hver uke fremover. Det vil si at du finner smakebitene hos Mari neste uke, og så her hos meg igjen uken etter. Vi håper dette blir en lett veksling å komme inn og at dere vil fortsette å legge inn smakebiter.

Det er høst ute med regn og temperaturer ned mot 9 grader. En ganske stor forskjell fra den nydelige sommeren vi har hatt. Jeg elsker høsten, spesielt de dagene det er regn og vind ute og lesevær inne. Høsten er perfekt for lesing.

Jeg har akkurat begynt på Jeg skal beskytte deg av Birger Emanuelsen og smakebiten er fra begynnelsen:

Jeg skal beskytte deg… den virkelige årsaken lå forut for skuddene. I angsten og ydmykelsen, i sinnet som vokste med hverdagens fornedrelser og lagdeling. Hvordan kunne de ellers våkne med lysten til å drepe noen, de som kjempet alle disse krigene før oss? Våre besteforeldre og oldemødre var også opplyste europeere. Saktmodige bønder, skikkelige arbeidere, snille mødre og søstre. De var ikke andre mennesker enn oss.