Smakebit ~ Min mosters migrene

Tags

, ,

Smakebit på søndagGod søndag og velkommen til nye smakebiter!

Denne helgen har vi besøk av foreldrene mine, så da har det ikke blitt så mye tid til lesing. Men noen kapitler har jeg fått lest i Blått lyn av Ann Cleeves. Jeg begynte på begynnelsen av krimserien fra Shetland og synes bøkene er fine og spennende. Ikke minst har de en veldig ny type krimhelt som hovedperson. En meget stille og tålmodig mann. Blått lyn er nummer fire, så etter den har jeg to igjen.

I går var jeg innom biblioteket en tur og plukket med meg tre bøker fra en haug som var til salgs. Den ene var Min mosters migrene – eller hvordan jeg ble kvinne av Hanne-Vibeke Holst. Den leste jeg for en god del år siden, men likte den så godt at den godt kan bli en del av boksamlingen min. Dere skal få en smakebit fra kapitlet Den lille jenta med flettene:

Jeg er blitt førti og jeg har influensa. To kjensgjerninger som hver for seg forundrer, for ikke å si forulemper meg, fordi de i sin banalitet demonstrerer at jeg er dødelig. Ett eller annet sted hadde jeg vel trodd at jeg kunne unnslippe begge deler – aldring og virus – så ung og frisk som jeg er. Så spesiell og sterk.


 

MaddAddam trilogien av Margaret Atwood

Tags

, , , , , , , , , , ,

Jeg må prøve å skrive noen ord om de tre bøkene Oryx og Crake, Flommens år og MaddAddam av canadiske Margaret Atwood. Men først noen ord om forfatteren. Hun ble født i 1939 og har siden det skrevet 16 romaner (12 av dem er oversatt til norsk), 9 novellesamlinger (2 er oversatt) og 17 diktsamlinger (2 er oversatt). Hun er med andre ord en svært produktiv forfatter. Atwood har fått en mengde priser, og jeg er ikke alene om å synes hun skulle fått Nobels litteraturpris. Jeg har begynt et prosjekt for meg selv der jeg skal prøve å lese hvertfall de viktigste bøkene hennes.

De tre bøkene jeg skal skrive om i dag utgjør den dystopiske trilogien MaddAddam. Dystopi er en undersjanger av science fiction der noe har gått galt og der handlingen er satt til det som blir det motsatte av utopi. Det kan være 3. verdenskrig, en sykdom eller lignende som utsletter det meste av verdens befolkning. De gjenværende må kjempe for å overleve, ikke minst fordi en mengde håndverk har gått tapt. Det er for eksempel ingen urmakere, papirprodusenter, mekanikere og for ikke å snakke om matprodusenter igjen. Så menneskene må tilbake til en form for jordbruk og dyrehold, samt plyndre det som står igjen av bygninger for mat og det nødvendigste av ting vi trenger i hverdagen. En mengde dyreraser har gått tapt, og de finnes flere genspleisede dyr, som lamløver og varskunker. (Det betyr også at det ikke finnes fremtidsmaskiner, romskip eller utenomjordiske karakterer i bøkene.)

I MaddAddam trilogien følger vi flere tidsløp og flere personer, men det er ikke vanskelig å følge vekslingen for alt hører sammen. Av og til får noen mennesker kallenavn slik at du ikke er helt sikker på at alt handler om samme person før i slutten av boken, men det gjør det bare spennende. Handlingen er ikke plassert i en bestemt tid, men verden lider under menneskenes plyndring. Solen brenner, slik at en forstår det er store hull i ozonlaget og det kommer store tordenvær hver ettermiddag. Det mest fremtidsrettede er hvor mye som gjøres ved genmanipulering. For eksempel vokser det menneskehår på sauer (hårfår) som blir festet til hodeskallen på mennesket og gror videre der. Det er flere store selskap som jobber med ulike former for genmodifisering, alt fra å gjøre menneskene vakrere til å skape sykdommer (og i hemmelighet plassere dem i vitaminpiller) for så selge pillene som skal kurere dem. Det er stor forskjell på rik og fattig. De som har fått jobb i de store selskapene, fra sjefer til vaskehjelpen bor i enklaver (som inngjerdede samfunn). Og de fattige, og de som jobber med alt mulig annet, bor på utsiden i det farlige plebland. Farlig fordi det er en veldig høy kriminalitet der.

Vi følger karakterer både på innsiden og på utsiden av enklavene. Noen er født i en enklave og noen har fått jobb der. I Oryx og Crake møter vi Snømann, som er vokter over en gjeng genmanipulerte mennesker. De er meget forskjellige fra oss. De har «løpetid», innebygget beskyttelse for solen, spiser kun gress og grønne planter, synger med en egen glassklar stemme, kan male som katter for å helbrede hverandre mm. Disse menneskene ble laget av Crake ved hjelp av en gjeng eksperter som ble kidnappet fra andre steder for å jobbe med dette. Men Crake, og partneren hans Oryx døde og det blir opp til Snømann å passe på dem. Han bor nede ved sjøen og har bare det aller nødvendigste for å overleve. Men han skaper en mytologi rundt Oryx og Crake for «crakerne» som han kaller de nye menneskene. I bytte får han fisk de fanger til ham. Den første boken handler og disse få karakterene, men vi får i tilbakeblikk og fortellingene lære om hva som egentlig skjedde og hva som gjør at de er i den situasjonen de er.

I Flommens år møter vi gartnerne. De er en religiøs gruppe med en tro skapt av Adam En. De prøver å ta vare på minnet om alle de utdødde artene og lever et liv som veganere. På taket av bygninger, og i mørke rom dyrker de det de trenger. Alt slags grønnsaker og grøntfôr pluss sopp og honning. Bygningene står i plebland, så de er meget utsatte for de kriminelle. Men samtidig ser folk på dem som skrullinger som ikke har noe verd å stjele. En av dem som er blant gartnerne er Toby. Hun ble reddet fra en mann som virkelig mishandlet henne, og der har gartnerne fått en stor fiende. Så etterhvert blir hun sendt til en enklave for å jobbe der, slik at han ikke skal få tak i henne. I Flommens år følger vi to tidsløp. Nåtiden, som er 25 år etter at verden gikk i stykker, og det året alt gikk galt, som av gartnerne kalles Flommens år. Etterhvert forstår vi enda mer enn det vi gjorde i Oryx og Crake, og det at tinge settes i sin rett omstendighet er en stor drivkraft til å lese vider.

MaddaddamI MaddAddam, som er den siste boken er det fremdeles gartnerne vi følger. Toby er hovedperson og jeg-person. Men samtidig fortelles historien om Zeb. Tobys kjæreste og en viktig person i Flommens år. Hans historie er virkelig spennende. Gartnerne tar seg nå av «crakerne», i den grad de trenger å bli tatt hånd om. Et samfunn har vokst frem, om et veldig lite samfunn. Alt knyttes sammen i MaddAddam, flere navn og kallenavn blir avslørt og flere sammenhenger satt lys på. I den grad jeg likte noen av bøkene bedre enn de andre var det MaddAddam som var best. Men det betyr ikke at ikke alle tre er fantastisk gode, for det er de.

Jeg elsker virkelig denne trilogien og ofte er det vanskeligst å skrive om bøker som virkelig får bety noe for en. Ordene blir for små og fattige og en kan bare hinte om hva de får bety for en. Men en viktig ting er at dette er bøker også for de som til vanlig ikke leser science fiction. Som sagt inneholder de ikke hverken romskip eller utenomjordiske eller overnaturlige karakterer. Men handler om en fremtid der mennesket aldri lærte å ta vare på jorden de lever på. I alle fall ikke før det er for sent. Genmodifiseringen kan synes ekstrem, men i et etterord til bøkene skriver forfatteren at alle de tingene hun har skrevet om gener allerede finnes. Hun har rådført seg med biologer og forskere, og vi kan de grusomme og utrolige tingene hun beskriver. De er bare ikke «satt ut i livet» men befinner seg i laboratorier rundt om i verden. Vi har heldigvis lover som beskytter oss for det meste av genmanipulering. Men en dag kan det være at de rikt medisinselskapene, eller biologiske universitetene får lov til å prøve ut det de kan. Vi har ingen garantier. På det grunnlaget handler bøkene om en mulig fremtid, om enn om en meget skremmende fremtid.

Smakebit ~ De sovende

Tags

, , ,

Smakebit på søndagGod søndag og velkommen til flere smakebiter!

Jeg er ferdig med eksamen! Det er en så god følelse og jeg er både takknemlig for ett helt skoleår bak meg og sommerferien foran meg. Det har vært veldig interessant å ta skolebibliotekarkunnskap og godt er det, for jeg har enda to år foran meg skal jeg få den bacheloren jeg er ute etter.

En av de beste følelsene med å ha sommerferie er at jeg kan lese akkurat det jeg har lyst til. Det er en veldig deilig følelse. Jeg har valgt meg ut flere bøker som jeg leser samtidig (du ser dem til venstre), og jeg er straks ferdig med MaddAddam. Så derfor valgte jeg å ha smakebit fra den neste boken jeg skal lese: De sovende av Stephen og Owen King. Jeg elsker Stephen King, og liker virkelig godt bøkene til sønnen Joe Hill. Så det blir spennende å se hvordan jeg liker at Stephen King skriver sammen med sønnen sin Owen. Det er en virkelig tykk bok, (den har en oversikt over karakterene som tar fire og en halv side!!), så jeg håper det er en bok som drar deg avgårde i historien helt av seg selv. Jeg har lest de første kapitlene (for å finne en smakebit) og forstår at den handler om et fengsel. Så derfor er smakebiten derfra:

De sovendeRee spurte Jeanette om hun noensinne fulgte med på firkanten av lys fra vinduet. Jeanette svarte at hun ikke gjorde det. Ree lå øverst i køyesengen, Jeanette nederst. Begge ventet på at celledørene skulle åpnes til frokost. Det var en ny morgen.
Åpenbart hadde Jeanettes cellekamerat studert firkanten nøye.

Ree forklarte at firkanten startet på veggen midt imot vinduet, skled ned, ned, ned, hvor den fløt videre langs overflaten på skrivebordet deres før den klarte å komme seg ned på gulvet.


 

A dream – Edgar Allan Poe

Tags

, , , ,

bilde fra Pixabay

In visions of the dark night
I have dreamed of joy departed-
But a waking dream of life and light
Hath left me broken-hearted.

Ah! what is not a dream by day
To him whose eyes are cast
On things around him with a ray
Turned back upon the past?

That holy dream- that holy dream,
While all the world were chiding,
Hath cheered me as a lovely beam
A lonely spirit guiding.

What though that light, thro’ storm and night,
So trembled from afar-
What could there be more purely bright
In Truth’s day-star?

Edgar Allan Poe

Edgar Allan Poe
Edgar Allan Poe (1809-1849) var en amerikansk forfatter, poet, redaktør og litterær kritiker, betraktet som en del av den amerikanske romantiske bevegelse. Han er best kjent for sine fortellinger om det mystiske og makabre. Han var en av de første amerikanere som utviklet novellen og betraktet som oppfinner av krimsjangeren med en detektiv. Han er ytterligere kreditert for spede bidrag til den kommende sjangeren science fiction. Poe var den første velkjente amerikanske forfatteren som forsøkte å tjene til livsopphold gjennom sin skribentvirksomhet alene, noe som førte til et økonomisk vanskelig liv og karriere. (fra Wikipedia)

Lagre

Lagre

Smakebit ~ MaddAddam

Tags

, ,

Smakebit på søndagGod søndag og velkommen til nye smakebiter!

Jeg er midt i eksamensperioden og får ikke lest så mye skjønnlitterære bøker. På fredag leverte jeg skolebibliotekkunnskap eksamen og nå leser jeg til eksamen i Ex-phil. Men i går unnet jeg meg luksusen av et langt bad og fikk lest ferdig Flommens år. Det betyr at jeg kan begynne på den siste boken i trilogien MaddAddam, som også heter MaddAddam. Jeg har nesten lest bare faglitteratur de siste to ukene. Det vil si at vi også har skjønnlitteratur på pensum, og de bøkene blir lest både flere ganger og mye mer nøye enn jeg vanligvis leser.

Jeg gleder meg til eksamen er ferdig og jeg kan lese akkurat det jeg har lyst til. Listen jeg har lyst til å lese i sommer er lang, og jeg kommer nok ikke gjennom den. Men bare det å kunne gå i bokhylla og plukket ut akkurat det jeg har lyst til er en veldig fin følelse.

Men først en smakebit fra MaddAddam:

MaddAddamDa hun våkner, oppdager hun at et hårfår står og slikker henne på beinet: et rødhåret et med det lange menneskehåret flettet i tynne fletter med hyssingsløyfer på. En nostalgiker blant maddaddamittene har vært på ferde. Hårfåret må ha kommet seg ut av innhengningen de holder dem i.
«Flytt deg,» sier hun og dytter forsiktig til det med foten. Det ser tomt bebreidende på henne – hårfårene er ikke blant de skarpeste – og klaprer ut gjennom døråpningen. Det hadde gjort seg med noen dører her, tenker hun.


 

Smakebit ~ Sjøormen i Essex

Tags

, ,

Smakebit på søndagGod søndag og velkommen til flere smakebiter!

Jeg er midt i hjemmeeksamen, og det begynner å forme seg setninger og avsnitt på papiret. Jeg har en overordnet plan for hva jeg vil si, men skal skrive 5000 ord, så jeg må skrive om mer enn èn ting. Tema for oppgaven er fantasy. Foreløpig prøver jeg å definere og forklare ord og utrykk og ikke minst sjangre og sub-sjangre. Jeg er kommet langt nok til at jeg har tro på at jeg kommer i mål innen fredag.

Ute er det utrolig varmt, det har selvfølgelig vært sommertemperaturer her hele uken jeg har måttet sitte inne og lese. Men på ett eller annet vis må jeg skyve det i bakhodet og åpne nok dører og vindu til at det blir litt gjennomtrekk. Jeg håper det er litt sol igjen til neste helg!

Smakebiten i dag kommer fra Sjøormen i Essex av Sarah Perry. Den har et utrolig fint omslag som vekker håp om også et fint innhold. Smakebiten er fra begynnelsen:

Sjøormen i essexTid ble sonet bak murene i Newgate-fengselet og kastet bort av filosofer på kafeer i Strand; den gikk tapt for dem som lengtet tilbake til fortiden, og ble avskydd av dem som ønsket at nåtiden var fortid. (…) Tid var penger i Royal Exchange, der mennene tilbrakte ettermiddagen med å miste håpet om å få kameler til å gå gjennom et nåløye.


Alone – Maya Angelou

Tags

, , , ,

Alene

Lying, thinking
Last night
How to find my soul a home
Where water is not thirsty
And bread loaf is not stone
I came up with one thing
And I don’t believe I’m wrong
That nobody,
But nobody
Can make it out here alone.

Alone, all alone
Nobody, but nobody
Can make it out here alone.

There are some millionaires
With money they can’t use
Their wives run round like banshees
Their children sing the blues
They’ve got expensive doctors
To cure their hearts of stone.
But nobody
No, nobody
Can make it out here alone.

Alone, all alone
Nobody, but nobody
Can make it out here alone.

Now if you listen closely
I’ll tell you what I know
Storm clouds are gathering
The wind is gonna blow
The race of man is suffering
And I can hear the moan,
‘Cause nobody,
But nobody
Can make it out here alone.

Alone, all alone
Nobody, but nobody
Can make it out here alone.

Maya Angelou

 

Maya Angelou
1928-2014
Maya Angelou var en amerikansk poet, forfatter, danser, film- og TV-produsent, regissør, dramatiker og skuespiller. (fra Wikipedia)

Lagre

Lagre

Smakebit ~ Kirkegårdsboken

Tags

, , ,

Smakebit på søndagGod søndag og velkommen til nye smakebiter!

Det er varm og solfylt sommer ute og vi har hatt noen nydelige dager i det siste. Til og med på nasjonaldagen var det sol og varmt, nesten for varmt til å være ute i bunad. Vi har brukt tid de siste dagene på å få bakgården sommerpyntet, med blomster i krukker og hagepynt på veggene. Det gjør det deilig å sitte ute.

Men jeg er igang med hjemmeeksamen i skolebibliotekkunnskap og må være inne og lese. Jeg skal skrive en oppgave om hvilke funksjoner fantasy har for unge lesere, som skal leveres 1. juni. Den første uken har jeg tenkt å bruke på å lese pensum, og så blir det skriving i uken etter. Jeg har også vært på biblioteket og bestilt litt faglitteratur. Forhåpentligvis kommer den på tirsdag eller onsdag.

Fantasybøker som må være med i oppgaven er Gyldig fravær av Harald Rosenløw Eeg, Sirkelen av Mats Strandberg, Svartedalen av Atle Hansen og Skammarens dotter av Lene Kaaberbøl. I tillegg kan vi legge til bøker vi vil bruke til å understreke poeng, og jeg tror jeg skal ta med Bobla av Siri Pettersen og Kirkegårdsboken av Neil Gaiman. Begge to er personlige favoritter og de passer med tankene jeg har rundt oppgavebesvarelsen. Men jeg må se når jeg skriver hvor mange bøker det passer å ha eksempler fra. Det er både spennende og nervepirrende å være i gang, men jeg foretrekker hjemmeeksamen foran skoleeksamener, så jeg skal ikke klage.

Smakebitene min i dag er fra Kirkegårdsboken (Den må du lese om du ikke allerede har gjort det! Jeg har skrevet om den HER.):

KirkegårdsbokenDe kjente henne, kirkegårdsfolket, for hver og en av oss møter Den grå dame når våre dager er talte, og man glemmer henne ikke.

og

«Du ble tross alt innvilget borgerrett på kirkegården», kunne Silas si til ham. «Derfor tar kirkegården seg av deg. Så lenge du er her, kan du se i mørket. Du kan ferdes på noen av de veiene der de levende egentlig ikke bør ferdes. De levendes øyne glir av deg.»


Krim lest i 2018 #2

Tags

, , , , , , , , , ,

Jeg har lest mer krim dette året enn jeg har fått skrevet om, så derfor lager jeg til noen samleinnlegg hvor jeg kan få sagt litt om hva jeg synes om hver bok.

Alle kan drepe – Jørgen Brekke

Alle kan drepeJørgen Brekke har etablert seg som en solid krimforfatter, og bøkene hans om Odd Singsaker har beholdt både spenningen og intrigene fra de første bøkene. Singsaker er gift med amerikanske Felicia og i Alle kan drepe får de sin første datter. Å løse mordsaker samtidig som man har en nyfødt er en utfordring og Singsaker tenker på å pensjonere seg. Som vanlig blir han veldig opptatt av saken han skal løse og har heldigvis en forståelsesfull kone.

Vi følger to tidsperioder i denne boken, nåtiden og sommeren 1992. Fem ungdommer jobber på et aldershjem i Norrtälje den sommeren og vi følger dem gjennom sommeren. Hver av ungdommene har sine egne kapitler. Så her må man holde tungen rett i munnen og alltid lese i overskriften hvem som snakker. Den ene av ungdommene, Selma, skriver på en mordroman og mener at en av ungdommene kommer til å bli drept.

Det er lettere å følge historien i nåtid. Det begynner med at en forfatter får et stort gjennomslag med en krimroman. Det er hans første krim etter en rekke romaner og det blir en sensasjon av det. Tidlig i boken blir det også funnet et lik som mangler øynene. Dette er en fin politi-krim, der livet må balanseres med arbeidet selv om man er typen som blir litt besatt av å finne løsninger. En fin og spennende krim.

I de beste sirkler – Lene Lauritsen Kjølner

I de beste sirklerKjølner skriver det man kan kalle koselig krim, eller krim uten blod og grove beskrivelser. Bøkene handler om privatdetektiv Olivia Henriksen som bor på en fiktiv øy utenfor Tjøme. Hun løser både små og store saker, og i I de beste sirkler blir hun engasjert av en bonde som vil finne ut hvem som har laget kornsirkler i åkeren hans. I tillegg havner hun innenfor i et miljø som vil beskytte hule-eikene i Vestfold. (Som er en reel sak).

Den første natten Olivia spaner på åkeren dukker det opp en kornsirkel mens hun sover og midt i den finner hun en død mann. Kjæresten hennes, som er politi, bruker å være den hun snakker med i politiet. Men han er på safari med sønnen så hun må forholde seg til sjefen hans, som er mye strengere med informasjon. I tillegg jobber hun på hotellet på øya for å hjelpe en venninne og der er det en politisk konferanse med mennesker som har sterke meninger om utbygging og miljøvern.

I de beste sirkler er hyggelig, varm og spennende. Den legger stor vekt på personbeskrivelser og det er noen av karakterene som henger igjen hos en på grunn av beskrivelsen. Det skjer mord, men som Agatha Christie legger mennesker seg fint ned og dør, man hører ikke noe om blod eller får beskrevet mordhandlingen. Det gjør Kjølners krim mye mer tilgjengelig for dem som ikke leser krim til daglig.

Svart som ravnen – Ann Cleeves

Svart som ravnen Jeg så TV-serien Shetland til påske. Det er en serie jeg synes er virkelig fin. Så etterpå gikk jeg på biblioteket og lånte Svart som ravnen, som er første bok i serien TV-serien er basert på. Vi møter politimannen Jimmy Perez som egentlig er fra Fair Isles, noen øyer som ligger mellom Shetland og Orkneyøyene. Han er en stille og rolig politimann som tar hensyn til dem han snakker med. Og som derfor også får vite mer. Men når det skjer mord på Shetland må det komme en politietterforsker fra Inverness å lede saken. Denne politimannen heter Taylor, og er Perez sin rake motsetning. Rask og arrogant når han ikke helt frem til befolkningen på Shetland.

En ung jente blir drept og saken settes raskt i sammenheng med en forsvinning for flere år siden. Den gangen ble den gamle mannen Magnus Tait mistenkt, men ikke siktet siden de ikke kunne bevise noe. Det er Fran Hunter som finner liket, hun blir etterhvert en betydningsfull person i bøkene.
Perez og Taylor intervjuer folk i flere omganger og det er denne type etterforskning det satses på i bøkene. Siden historiene er oppdaterte og moderne må det satses på blodprøver og DNA i tillegg. Men det er først og fremst pratingen som fører frem til morderen.

Dette gjør Svart som ravnen ganske stille og rolig. Det er ikke mye action, men boken er likevel svært spennende.

Hvite netter – Ann Cleeves

Hvite netterHvite netter er selvfølgelig svært lik Svart som ravnen. De handler begge om Jimmi Perez, han har nå blitt kjæreste med Fran Hunter. Hun er kunstner og skal ha en stor utstilling sammen med den lokale, godt kjente, maleren Bella Sinclare. Men noen saboterer utstillingen, og rett etterpå blir en mann som laget et opptrinn funnet hengt i et naust i nærheten. De konkluderer snart med mord, og da må Taylor komme fra Inverness igjen.

De to politimennene er virkelig ikke blitt noe likere hverandre. Men de har blitt venner, så de klarer å samarbeide bedre enn før. Men når det viser seg at mordofferet egentlig er fra West Yorkshire er det Taylor som tar veien til England for å etterforske saken fra den vinkelen.

Som i Svarte som ravnen er dette en mordhistorie hvor løsningen først og fremst kommer gjennom å snakke med mennesker. Perez ringer sakte men sikkert inn hvem morderen må være. De må sendes avgårde noen DNA prøver, men løsningen kommer før de har fått svar på dem. Jeg liker virkelig godt disse bøkene og er allerede i gang med den tredje.

Smakebit ~ The last defender of Camelot

Tags

, , , , ,

Smakebit på søndagGod søndag og velkommen til nye smakebiter!

Allerede på onsdag hentet jeg barnebarnet mitt for en langhelg hos oss. Han hadde fri både torsdag og fredag fra skolen. På fredag dro vi til Sandefjord og besøkte svigermor og på lørdag besøkte vi sønnen min og kona hans. Det ble mye kjøring, men også mye is, tivoli og Geocaching, så vi har hatt noen nydelige dager sammen. I dag skal jeg reise hjem med han, men resten av dagen vil bli brukt til lesing og smakebiter. På fredag i neste uke begynner den første eksamenen min (det er en hjemmeeksamen på 10 dager), så jeg vil bruke noen dager på å lese, forberede meg og sove godt. (Før vi selvfølgelig skal feire 17.mai). Den neste eksamenen er første uken i juni.

Jeg har ikke fått lest så mye denne uken, så jeg holder fremdeles på med Flommens år av Margaret Atwood. Men jeg har også begynt på The last defender of Camelot av Roger Zelazny. Han har skrevet en serie om Amber som regnes blant klassikerne innen fantasy (The Chronicles of Amber), og dette er en novellesamling som er lagt til det samme universet. Jeg gleder meg virkelig til å lese dem i dag. Smakebiten er fra den første novellen; «Comes now the power».

The last defender of CamelotIt is bad enough to know that somewhere someone is hating you; but to have known the very form of what that hatred and to have proven ineffectual against it, to have known it as the hater held it for you, to have lived with it growing around you, this is more than distasteful circumstance. Whether you are offender or offended, when you are hated and you live within the circle of that hate, it takes a thing from you: it tears a piece of spirit from your soul, or, if you prefer, a way of thinking from your mind; it cuts and does not cauterise.