Lille Bolle

Tags

, , , ,

Jeg fikk hjem en strikkebok med klær til gutter mellom 0 og 12 fra Vega forlag. Boken er skrevet av Tina Hauglund og heter Lille bolle. Jeg tenkte først og fremst på klær til barnebarnet mitt og her er det mye å velge mellom. Forlaget skriver: Er du lei av tradisjonelle «guttefarger» og strikkede klær som er for fine til å brukes? Denne boken inneholder 40 lekre oppskrifter på drakter, bukser, jakker, gensere, skjerf og luer til gutter. Alle plaggene har et tidløst design og en passform som barna vil elske! Kos deg med å strikke gode bruksklær til enhver anledning, i både duse og mer kraftige farger.

Jeg falt for en jakke som heter Eikejakke (bilde under). Den kan strikkes i størrelser fra 9 måneder til 8 år.

Men også Sofiegenseren var vakker. Den har mønsterbeskrivelse fra 1 til 10 år. Jeg liker virkelig de ulike genserne, jakkene, draktene osv. Det eneste er at jeg synes klærne er for mindre barn. Det kunne vært flere mønstre for skolegutter.

Det mørke tårn av Stephen King er mine favorittbøker og kommer som film

Tags

, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

The Dark Tower, eller Det mørke tårn, er en serie på syv bøker skrevet av Stephen King. De er mine favorittbøker og når jeg snakker om dem begynner jeg ofte med å si at de ikke er grøssere, siden det er det flere først og fremst tenker at denne forfatteren skriver. De er en blanding av sjangere hvor fantasy, western, spenning, eventyr og science fiction er fremtredende deler. King sier han ble inspirert av diktet «Childe Roland to the Dark Tower came» av Robert Browning. Bøkene handler om Roland (Deschain) av Gilead. En gunslinger, det vil si en ridder, fredsdommer og diplomat, med pistoler istedenfor sverd. Han kommer fra adelen i et land som er borte og lever i en verden som har gått videre. Før levde det folk der, som hadde alle de tingene vi har, olje, biler, maskiner, roboter, våpen, datamaskiner osv. Men noe skjedde, noe som var verre enn en atomkrig, og nå er det bare ytterst få ting som virker. De som er igjen lever i noe som ligner på middelalderen og samtidig i en westernverden (tenk Clint Eastwood). De kan ingenting om maskinene og har glemt mye av vitenskapen, blant annet vet de ikke lenger hvordan vi lager papir. Ved siden av det lille de har igjen av fysikk og kjemi lever magi som en helt naturlig del. Tiden er svært annerledes og går av og til fortere og av og til senere.

Roland er på reise for å finne det mørke tårn. Han dro hjemmefra som ung gutt og har stort sett ridd hest mot senter av verden. Men da vi møter han i den første boken er han til fots: «The man in black fled across the desert and the gunslinger followed» er første setning og inneholder mye av handlingen. Den svartkledte er Marten eller Maerlyn men også Randall Flagg og en mann som heter Walter. En trollmann som jobbet for faren hans og som forførte moren hans. Han jobber for «the Crimson king» som vil ødelegge det mørke tårnet og Roland vil drepe han for det han gjorde mot familien og for å beskytte tårnet. Tårnet er som et senter i alle verdener, og fra det går det 12 stråler som støtter det. Tenk deg multiple dimensjoner, og et tårn som holder alt stabilt. Men nå har flere av strålene røket og tårnet trenger hjelp for å bli stående. Allerede i ørkenen (fra begynnelsen av bøkene) kommer det en gutt, Jake Chambers, fra New York i vår verden til Rolands verden og etterhvert kommer også Eddie Dean og Susanna (fra New York). Selv om de er fra samme by er de fra ulike tider. Det vil si at Susanna kommer gjennom døren fra 1964, Eddie og Jake er født omtrent samtidig, men Jake kommer gjennom i 1977, og Eddie i 1987. De kommer gjennom det som er dører mellom Rolands verden og vår verden. De to dørene Eddie og Susanna kom gjennom var svært tydelige. Det var ikke Jakes dør, men den var til gjengjeld svært dramatisk. Senere finner de andre typer dører og andre måter å reise til vår verden på. For det er en viktig ting i New York som har veldig mye med reisen til Det mørke tårn å gjøre.

Eddie er narkoman og Susanna mangler ben og sitter i rullestol samtidig som hun har den psykiatriske diagnosen multiple personligheter. (Derfor har jeg ikke skrevet etternavnet hennes. Hun kommer gjennom som Odetta Holmes, blir Detta Walker og så Susanna Dean, og Mia). Men det går ikke lang tid før de alle er på vei til å bli gunslingere. De hjelper Roland og sammen med dem kommer det frem mykere sider hos den sterke mannen. Hele reisen til tårnet har vært målet og underveis har han mistet alt til mannen i svart. Nå må han lære at en ikke trenger gjøre alt alene og at han har venner. Det er en viktig lærdom for ham. Det er vanskelig å si hvor gammel Roland er når han møter Jake. Rundt 200 høres sannsynlig ut, men han fremstår som en mann på rundt 40-50. Senere har tiden gått svært fort for i bok fem mener noen som han snakker med at Gilead forsvant for over tusen år siden og han sier selv han har vært på reise i 1000 år. Tiden virker med andre ord ikke.

Mye av bøkene handler om historiefortelling. Vi får høre mange av Rolands historier over leirbålet om kvelden, og også Jake, Eddie og Susannas historier blir fortalt. Etter hvert som de møter folk på veien er historiene deres noe av de viktigste. Stephen King begynte å skrive den første boken da han var nitten år gammel, men så la han den bort og skrev alle sine andre kjente bøker. I 1999 var han i en bilulykke hvor han ble sterkt skadet. I et forord i bøkene forteller han at han da fikk for seg at han måtte fullføre historien om Roland og han tok opp igjen skrivingen. Han skrev ulykken og seg selv inn i bøkene og det ble til slutt syv (åtte) bøker før serien var ferdig. Du finner personer fra flere av de andre bøkene til King i Det mørke tårn, eller du kan si at du finner karakterer fra Det mørke tårn i flere av de andre av Kings bøker. Historien rundt Roland og hans ka-tet (skjebnefelleskap) dekker et helt univers, både som episk fortelling, (det vil si at forfatteren har skapt en egen verden hvor handlingen er lagt), og som det universet Kings bøker befinner seg i. Jeg sier at dette er mine favorittbøker, men de er også mange andres favorittbøker. De blir regnet blant de store episke verkene innen fantasy på linje med Ringenes Herre, Harry Potter og Game of Thrones.

Bøkene er: The Gunslinger (Revolvermannen), The drawing of the three (De utvalgte), The waste lands (Ødemarken), Wizard and glass (Trollmannen og glasskulen), Wolves of the Calla (Ulvene), Song of Susannah (Susannahs sang) og The dark tower (Det mørke tårn). Det har etterhvert kommet ut tegneserier som både forteller historien fra bøkene og tegneserier som forteller de historiene Roland forteller over leirbålet. I tillegg til en «ekstra» bok; The wind through the keyhole (som regnes som bok 4,5) og en novelle; «The little sisters of Eluria«. Det er laget et spill som heter Discordia, og 18. august har filmen premiere i Norge. Idris Alba spiller Roland, Matthew McConaughey «The man in black» og Tom Taylor spiller Jake Chambers. Filmen er ikke en filmatisering av bøkene selv om viktige personer, steder og ting er i begge deler. Men historien om Roland, eller rettere sagt historien om reisen til tårnet er en sirkel (som alle som har lest bøkene vet, og som er svært forvirrende for dem som ikke har lest dem). Så ikke tenk på det hvis ikke du har lest bøkene. Stephen King tweetet for ikke så lenge siden et bilde som sier «Last time around» – altså siste sirkel. Som gjør fans enda mer oppspilte på å se filmen – hvis det betyr at filmen fortsetter der bøkene slutter og på bildet er det et horn, som Roland trenger! Nei, nå skal jeg ikke si mer. 




Smakebit – Wolves of the Calla

Tags

, , , ,

I morgen starter ferien min og det blir nok litt stille på bloggen mens jeg er borte. Vi drar tidlig, tidlig i morgen til Korfu. Der skal vi være en uke før vi drar til Albania i en uke. Jeg er nettopp ferdig med eksamen så jeg ser frem til å ha ferie nå. Det er godt vi har to sønner som kan passe på huset og hunden mens vi er borte. Da kan jeg overlate alt til dem og bare ha ferie!

Men en liten smakebit må jeg få til før ferien begynner. Flere smakebiter finner du hos Flukten fra virkeligheten. Jeg leser om igjen The Dark Tower av Stephen King. Jeg har lest serien flere ganger på norsk, men denne gangen leser jeg bøkene på engelsk. Jeg liker dem like godt på begge språk, så de er fremdeles mine favorittbøker. Smakebiten er fra nummer 5; Wolves of the Calla (Men jeg må forklare først at Det mørke tårn-bøkene går ut over bare en sjanger og passer i alle de sjangrene Roland og Eddie snakker om:

Fra forlaget:
Roland Deschain and his ka-tet are bearing southeast through the forests of Mid-World on their quest for the Dark Tower. Their path takes them to the outskirts of Calla Bryn Sturgis. But beyond the tranquil farm town, the ground rises to the hulking darkness of Thunderclap, the source of a terrible affliction that is stealing the town’s soul. The wolves of Thunderclap and their unspeakable depredation are coming. To resist them is to risk all, but these are odds the gunslingers are used to. Their guns, however, will not be enough….

Her er traileren til filmen fra disse bøkene:

 

Smakebit – The Wastelands

Tags

, , ,

Det er en ny søndag og nye smakebiter hos Flukten fra virkeligheten.

I dag har jeg tilbrakt noen timer på Oslo legevakt, en ny opplevelse Men jeg hadde heldigvis husket å ta med bok! Det ble noen timer før legen konstantere bihulebetennelse og heldigvis ga meg noen medisiner. Jeg er i Oslo på grunn av skolen, og igang med eksamen. Gruppeeksamenen er overstått, nå venter to individuelle eksamener, og jeg behøver det overskuddet jeg kan finne.

Boken jeg leser er The Waste Lands av Stephen King. Den er bok 3 i serien The Dark Tower. En serie jeg har lest flere ganger før og som jeg er veldig glad i, men som jeg ikke har klart å skrive så mye om. Det er ofte det aller vanskeligste å skrive om det en liker best. Her er en liten smakebit (det er to som snakker sammen):

«I was just thinking about how stupid some people can be – you put them in a room with six doors, they’ll still walk into the walls. And they have the nerve to bitch about it.»
«If you’re afraid of what might be on the other side of the doors, maybe bouncing off the walls seems safer.»

Fra forlaget: The Waste Lands is the third volume in Stephen King’s epic Dark Tower series. The Dark Tower is soon to be a major motion picture starring Matthew McConaughey and Idris Elba, due in cinemas July 28, 2017. In the third novel in King’s epic fantasy masterpiece, Roland, the Last Gunslinger, is moving ever closer to the Dark Tower, which haunts his dreams and nightmares. Pursued by the Ageless Stranger, he and his friends follow the perilous path to Lud, an urban wasteland. And crossing a desert of damnation in this macabre new world, revelations begin to unfold about who – and what – is driving him forward. A blend of riveting action and powerful drama.

When stretch’d on one’s bed – Jane Austen

Tags

, , , ,

Sove

When stretch’d on one’s bed
With a fierce-throbbing head,
Which preculdes alike thought or repose,
How little one cares
For the grandest affairs
That may busy the world as it goes!

How little one feels
For the waltzes and reels
Of our Dance-loving friends at a Ball!
How slight one’s concern
To conjecture or learn
What their flounces or hearts may befall.

How little one minds
If a company dines
On the best that the Season affords!
How short is one’s muse
O’er the Sauces and Stews,
Or the Guests, be they Beggars or Lords.

How little the Bells,
Ring they Peels, toll they Knells,
Can attract our attention or Ears!
The Bride may be married,
The Corse may be carried
And touch nor our hopes nor our fears.

Our own bodily pains
Ev’ry faculty chains;
We can feel on no subject besides.
Tis in health and in ease
We the power must seize
For our friends and our souls to provide.

Jane Austen

Jane Austen1775-1817

Jane Austen var en britisk forfatter. Hun er mest kjent for sine romantiske romaner. En av grunnene til at mange fremdeles leser Austens romaner er hennes framstående og humoristiske personskildringer.(fra Wikipedia)

Lagre

Lagre

Lagre

The Gunslinger – smakebit på Verdens bokdag 2017

Tags

, , , , , ,

I dag er det søndag, og Verdens bokdag, og tid for nye smakebiter hos Flukten fra virkeligheten. Min kommer fra Stephen King’s serie The Dark Tower, bok I, The Gunslinger. Dette er en serie jeg er veldig glad i, men som jeg bare har lest på norsk. Mest fordi min kjærlighet til serien startet før jeg begynte å lese noe særlig på engelsk. Jeg nyter det nye med å lese på originalspråket, men er ikke blitt mindre glad i min norske oversettelse.

Alt du trenger å vite før du leser serien er at de handler om en mann som heter Roland Deschain, fra Gilead. Roland er en revolvermann, og er den eneste igjen med arverett til kongedømmet han vokste opp i, og som ikke lenger finnes. Roland leter etter The Dark Tower – senteret av alt. Stephen King har funnet ideer til begynnelsen av historien i dette diktet: (Childe Roland at the Dark Tower Came Robert Browning (1812-89)). Smakebiten er fra slutten av boken:

He began west again, his back set against the sunrise, heading toward the ocean, realizing that a great passage of his life had come and gone. «I loved you Jake», he said aloud.
The stiffness wore out of his body and he began to walk more rapidly. By that evening, he had come to the end of the land. He sat on a beach that stretched left or right forever, deserted. The waves beat endlessly against the shore. The setting sun painted the water in a wide strip of fool’s gold.

Fra forlaget:
The Gunslinger is the first volume in Stephen King’s epic Dark Tower series. The Dark Tower is soon to be a major motion picture starring Matthew McConaughey and Idris Elba, due in cinemas July 28, 2017. In this first novel in his epic fantasy masterpiece, Stephen King introduces readers to one of his most enigmatic heroes, Roland of Gilead, the Last Gunslinger. He is a haunting figure, a loner, on a spellbinding journey into good and evil, in a desolate world which frighteningly echoes our own. In his first step towards the powerful and mysterious Dark Tower, Roland encounters an alluring woman named Alice, begins a friendship with Jake, a kid from New York, and faces an agonising choice between damnation and salvation as he pursues the Man in Black. Both grippingly realistic and eerily dreamlike,

Linker:
Stephen King’s serie The Dark Tower
The Dark Tower Wiki

 

Klok med bok i Teaterkjelleren

Tags

, , , , , , , , ,

I kveld hadde Kagge sitt første Klok med bok arrangement, og hadde med seg forfatterne Marianne Mjaaland med Tvang og tvil, Lene Wold med Ære være mine døtre og Monica Csango med Fortielser. Alle tre har skrevet sakprosa med sterke historier. Teaterkjelleren var full av folk, og på en time ledet forlagsjef Anne Gaathaug oss gjennom en flott, og veldig lærerik, presentasjon og samtale med forfatterne.

Marianne Mjaaland er psykiater og skjønnlitterær forfatter, og har skrevet Tvang og tvil om psykiatrien i Norge. Fra scenen forteller Mjaaland om menneskeskjebnene som er grunnlaget for boken. Hun ville si fra om noe som riv ruskende galt i et svært lukket system. Med andre ord snakke for pasientene som ikke kan si noe for seg selv. Dette er så klart et etisk minefelt, og en utfordrende historie å skrive, for det første må pasientene anonymiseres til de ikke lenger kan kjennes igjen. Men også de ansatte, legene, sykepleierne, vernepleierne og nattevaktene må bli karakterer i en fortelling.

Det er mange mennesker og mange skjebner i denne boken. Levende mennesker en får respekt for. Mjaaland leser fra et kapittel der en ung kvinne går fra hendene på to politi til belteseng. Det er virkelig tøft å høre henne fortelle, det å bli lagt i belte er en skremmende tanke. Gaathaug spør om det brukes for mye tvang i psykriatri-Norge og det mener Mjaaland hun opplever. Men det er krevende å endre holdningene til en hel gruppe ansatte på en avdeling, for ikke å snakke om på et helt sykehus. Den som er reddest er den som først legger noen i belteseng. Det skal mye til for å roe ned en pasient hvis du selv er redd og kollektivet ansatte er ikke sterkere enn sitt svakeste ledd.

Ære være mine døtre er en bok om æresdrap fra gjerningsmannens synspunkt. Skrevet av den unge journalisten Lene Wold. Hun har jobbet for avisen The Independent og The Centre for Investigative Journalism i England, og bodd og frilanset i Midtøsten. Wold bodde egentlig i Libanon, men det ble for farlig å bo der så hun dro til Jordan. Der møtte hun Raman som har fdrept en datter og forsøkt å drepe den andre. Da han var svært ung ble han tvunget av sin far til å drepe sin mor. Disse drapene kalles æresdrap, et ord som ikke gir noen mening her hos oss.

Dette er en bok fra gjerningsmannens synsvinkel, noe som er en ny og ubrukt måte å skrive denne historien på. Wold har brukt mye tid på å snakke med menn som ar begått denne typen drap for å finne ut om de var religiøst betinget. Det hun fant var at alle disse mennene sier drapene er kulturelt betinget og egentlig bunner i nomadekulturen hvor fellesskapet var viktigere enn individet. Den ene datteren til Raman, Amina, overlevde drapsforsøket selv om hun ble skutt gjennom haken. Hun sitter fengslet i et kvinnefengsel for å beskyttes mot å bli drept. Dette bakvendte i at det er kvinnen som fengsles bruker også Wold tid på.

Den siste boken som ble presentert i dag er Fortielser, min jødiske families historie av Monica Csango. Denne romanen handler om hennes families dramatiske historie Før 2. verdenskrig møttes farmor og farfar på et ball i Budapest. De ble gift etter et år, og etter fire år sammen, da farmor er 7 måneder på vei med Csangos pappa, forsvinner farfar. Han ble sendt til det han trodde var kamper i fronten sammen med ungarske soldater, men som viste seg å være slavearbeid. Også farmors søsters mann blir sendt til samme sted. Et stort tall ungarske jødiske menn fikk denne skjebnen.

Dette tapet av sin mann preget farmor i svært stor grad. Csango bruker ordet arvesorg om tema i boken og forteller om en sorg som ble altoverskyggende, og et liv hvor det ble laget mat til de som ble borte og det ble satt frem stoler for dem. Det er klart at Csangos pappa måtte bli preget av å vokse opp på denne måten. Men hun fortsetter med å si at de fortalte så mye og så ofte om farfar at han var levende også for henne. Ny genetisk forskning antyder at følelser kan arves, og i dette tilfellet er det sorgen og savnet som preger generasjonene. Gaathaug og Csango skal snakke om FortielserHistorisk søndag på Litteraturhuset kl 13.00 (23.04).

Smakebit – Det kvinner vil ha, det menn vil ha av John M. Gottman

Tags

, , ,

God påske! I dag ser jeg ut på en trist og regnfull dag. I går var jeg på jobb (Ark bokhandel) og da fant det på å snø store, våte snøfiller. Så hele turistflokken (nesten) kom inn på kjøpesenteret der bokhandelen er. De fleste skulle ha spill, men mange trengte også en bok. Vi bor i en sørlandsby ved havet preget av turister i skoleferier og hele sommeren. Så da jeg så snøen ut badevinduet i går visste jeg det kom til å bli en travel dag. I dag planla jeg å gå ut på lang tur, men den blir kortere enn jeg hadde tenkt i dette våte været. Vi passer på hunden til sønnen min og det kan være litt krevende å gå alene med begge to (jeg har også en). Så jeg tenkte å ta dem med et sted de kan gå løse, men det får bli en annen dag.

Jeg har også lyst til å lese, men i morgen drar jeg til Oslo for den siste perioden på skolen, og du kan si det er st styr å pakke. 4 uker på (en litt dårlig utstyrt) hybel, pluss alt jeg trenger til skolen. Vårklær er også et mareritt, det kan være både varmt og kaldt i april og mai. Som regel ender jeg opp med å ta med meg for mye. Men siden det er jeg som skal bære alt inn og ut av tog og frem til hybelen, prøver jeg virkelig å ikke ta med mer enn nødvendig! Men litt blogging skal jeg få til, og også å dele smakebit hos Flukten fra virkeligheten.

Noen sider klarer jeg likevel å få lest. Jeg dro frem boken Det kvinner vil ha, det menn vil ha fordi den hadde en spennende tittel. Jeg må ha noe å lese på toget i morgen og denne var tynn og fin. Smakebiten er fra kapitlet om konflikter:

Når konfliktene først rammer dere, er det én ting en kvinne ønsker seg: en god lytter. En kvinnes mål i en konflikt er å bli bedre forstått av partneren sin. Problemløsning kommer i andre rekke. For menn, derimot, kommer problemløsning ofte i første rekke. De angriper problemer med dunder og brak, akkurat som forfedrene deres når de angrep ville bisonflokker, en nabostamme eller et annet menneske som kom akkurat litt for nær deres hule eller kvinne.
Dunder og brak hører ikke hjemme i konfliktløsning med kvinnen i ditt liv.
Det kan du spare til soverommet.

og et sitat:

Å prøve å forstå en kvinne er som å lukte fargen på tallet ni.
Will Ferrell

Fra forlaget:
Dr. John M. Gottman er tilbake, og denne gangen har han svaret på historiens best bevarte hemmelighet: «Hva er det kvinner egentlig vil ha?» «Det kvinner vil ha, det menn vil ha» gir deg en unik innsikt i den revolusjonerende forskningen om hvordan man kan oppnå lykke hos både menn og kvinner, ved å se på mannen som den avgjørende faktoren. Forskningen avslører nemlig at det er mannen som avgjør om et forhold er velfungerende eller ikke. Boken er en hyllest til kvinnen og tilbyr mannen en komplett forståelse av kvinnens natur. Hvis mannen virkelig forstår sin kvinne og imøteser hennes behov, vil han oppleve færre krangler og mer (og bedre) sex. I tillegg viser studien at menn i sunne og lykkelige forhold lever lenger, tjener mer og har færre kroniske sykdommer og mindre kognitiv svikt når de blir eldre.

Smakebit – Livet og korleis leve det

Tags

, , , ,

God søndag kjære bloggvenner! I dag skal vi ut på det som så fint heter cashetur og som betyr at vi driver med geocaching. Vi hadde egentlig tenkt oss til sjøen med grill og sitteputer, men det er overskyet og 8 grader, så det høres ikke deilig ut å sitte ute. Barnebarnet vårt er her, så noe må vi finne på – da får det bli en tur ut der en beveger seg mye. Etterpå skal vi se Fabeldyr og hvor de er å finne som jeg kjøpte etter å ha sett den på kino. Før leggetid leser vi Amuletten, den serien koser vi oss med begge to. Men før vi drar får du en smakebit – flere smakebiter finner du hos Flukten fra virkeligheten.

Men jeg vil gi deg smakebit fra en bok som heter Livet og korleis leve det av Anne Gunn Halvorsen. Jeg er ikke glad i selvhjelpsbøker, men det er noe med denne som fikk meg til å begynne på den og den er faktisk veldig bra. Den starter med et ektepar og konas behov for å gå et samlivskurs. Hun har funnet ut at hun har googlet alt mulig i livet for å få tips og råd, både til praktiske ting og barneoppdragelse. Men hun har aldri googlet noe som handler om hvordan å leve livet, og nå vil hun prøve å gjøre noe med det. Boken er delt inn i delene; kjærleik, tid, pengar, mat og død.

Fra forlaget:
På kort tid har Anne Gunn Halvorsen (32) fått to barn, mann og rekkjehus. Ho har pådrege seg gjeld, ansvar og eit heilt ordinært vaksenliv. Ein kveld ho surfar på nettet, går det opp for henne at ho har brukt meir tid på å søkje opp kjendisar og trenings-tights enn sjølve livet. For korleis skal ein som vaksen unngå å bli skild, sur, utbrend og gjeldsslave? Kva bør du ete, kvar bør du bu, og kva kan du gjere for å unngå å døy?

I eitt år set Halvorsen alt anna på vent for å finne svar på dei store spørsmåla. Ho dreg med lesaren på finanskonferanse og samlivskurs, inn i forskingsrapportar, oljesmell og politisk historie. Ho reiser frå Gjøvik til Høvik, til Stavanger, Sandnes, Sandeid, Etne og Keyserløkka. Alt for å skrive ei bok som kan gjere deg klokare – og få deg til å senke skuldrene, litt.

Betraktninger

Lille Linerle

Tags

, , , , , , , , , ,

Det er en bok som har fått utrolig gode kritikker i det siste. Jeg har sett flere krimblogger (og andre blogger) skrive om den, og tenkte det var en bok jeg burde lese. Jeg er tross alt veldig glad i krim. I litteraturstudiet jeg tar har jeg lest en bok som heter Blodig Alvor av Hans H. Skei, den handler om kriminallitteraturen i Norge. Der har jeg lest om hvordan krimromaner skaper orden for oss i en uoversiktlig verden. Den slemme får sin straff og vi kan sove godt om kvelden.

Lille linerle av Myriam H. Bjerkli er ikke blant bøkene Skei skriver om. Jeg begynte på den om kvelden, på sengen, som jeg bruker å gjøre med krim. Og jeg fullførte den klokken 4 om morgenen helt ute av stand til å legge den fra meg. Resten av natten tenkte jeg på handlingen. Dette er ikke en roman som skaper orden for deg, dette er en roman som river og sliter i deg og ber deg våkne opp og selv være med å ta den som er slem.

Marie er syv år den dagen hun blir kidnappet. Resten av sin barndom tilbringer hun i en mørk kjeller sammen med en voksen mann. Vi får vite en god del av det hun tenker og får beskrevet, i forsiktige ord, hva som skjer med henne. Tilbake sitter en mor som savner barnet sitt. Hun blir et lett bytte for en mann som ingen burde være sammen med. I det hele er det flere skadde barn i denne boken, barn som har blitt voksne og som ikke har bearbeidet det som var.

Jeg har mailet litt med forfatteren etterpå. Egentlig snakket jeg med en annen i forlaget. Men jeg tror han syntes det var bedre jeg snakket direkte med henne. Jeg var så istykkerrevet etter å ha lest boken at jeg ikke kunne se hvordan jeg kunne anbefale den til noen som helst. Jeg var redd for å såre og skade og dette skrev jeg til henne. Men Myriam fikk meg til å åpne øynene for det som er utenfor min egen lille verden. For det finnes barn som lever i kjellere. Som blir mishandlet i årevis, enten hjemme i det som skulle være deres trygge hjem, eller i kjellere hos den som kidnappet dem. Det finnes barn som er ofre for menneskehandlere og som lever i en eller annen form for slaveri. Det finnes barn som flykter fra sin verden, bare for å komme til et kaldt samfunn hvor de blir plassert på asylmottak. De får ingen hjelp for traumer eller behandling for indre sår på samme måte som vi ville gitt det til våre egne barn. Det finnes en stor mengde barn som forsvinner fra asylmottak hvert år. Barn ingen leter etter. Barn som bor på gata, eller som har havnet i et nettverk av menneskehandlere og misbrukere. Det finnes voksne som har blitt monstre etter selv å ha vært ofre for mishandling som barn. Det finnes slike monstre som fortsetter mishandlingen fordi det er det de har lært.

Det finnes voksne som slår barn, som drikker slik at barna blir skadet av det, som forlater, svikter og sårer. Det finnes så mye vondt her i denne lille verden vi bor i. Så hva gjør vi med det? Min første innskytelse var til å krølle meg sammen til en ball og ikke se. Ikke ville. Men jeg er heldigvis ikke skapt slik. Det skulle noen ord fra Myriam til for at jeg våget, men jeg har åpnet øynene. Vi har en sønn fra Afghanistan, og er med på å hjelpe barn i Russland. Så det er ikke slik at jeg har vært blind for det som skjer. Det er mer det at jeg har brukt litteraturen som en flukt fra det som gjør vondt, og at jeg ikke ville at de to verdenene skulle møtes. At litteratur skulle bli noe annet enn en reise bort fra det som gjør vondt.

Myriam H. Bjerkli skriver utrolig godt. Hun har fullstendig kontroll på ord og setningstrukturer, på litterære effekter og alt annet som gjør en tekst både meget godt skrevet og fullstendig umulig å rive seg løs fra. Hun har fått seksere på terningen av flere bloggere, og blir lovprist av flere og flere etterhvert som boken når frem til dem.

Anbefal denne boken. Si til alle dine venner at de må lese den. Be bokhandelen eller biblioteket din bestille den til deg. Gi den i gave til en venninne. Jeg tror alle vil takke deg for det. MEN, husk å si at dette blir tøft. Si at du er der for å snakke om det etterpå. For det kan bli nødvendig.

Lille Linerle har jeg fått av Liv forlag, men det jeg skriver er min egen mening.