Tags

, , , ,

Jeg har lest Magdalenahuset, som er en virkelig god krim skrevet av Rita Aslesen. Den kommer ut på Publica 12. april i år.

Renate Minde er politi i Bergen og har nettopp blitt skilt fra mannen sin. Hun befinner seg på et sårbart sted i livet da hun får telefon fra tanten sin i Mandal. Fortvilet ber tante Magdalena henne komme til Mandal med en gang. Drevet av dårlig samvittighet for ikke å ha besøkt tanten på lenge får Renate fri på jobb og drar til avgårde. Vel fremme finner hun tanten overfalt utenfor huset. Det blir starten på en etterforskning rundt hva som har skjedd med henne.

Bekymringen landet som et frø i varm og fuktig jord, det vokste i rekordfart.

Renate vokste opp i tantens hus; Magdalenahuset i Mandal, men etter at moren tok livet av seg da Renate var 18 har hun ikke ønsket å være der så mye. Det er et hus med både gode og vonde minner, de vonde ønsker hun å holde avstand til. Etter overfallet på tanten kommer mye tilbake. Renates finner gamle brev og går tilbake i historien for å prøve å forstå. Politiet etterforsker også, men det er først og fremst Renates undersøkelser vi følger.

Nå må hun ta tak i både minnene og spørsmålene rundt hva som har skjedd med tanten. I tillegg blir en skotsk kvinne, som var i Mandal for å fortelle hemmeligheter om sin oldefar, drept. Han hadde et stort sommerhus som heter Risøbank, i Mandal, før andre verdenskrig. Dette er et virkelig hus i Mandal og lorden en mann som har levd. Ryktene går om en skatt han etterlot seg der, men de fleste tar det for en vandrehistorie. I Mandal møter Renate den hyggelige politimannen Trond Kleven og sin kusine Liv. I tillegg har hun noen naboer vi får høre mer om og en hyggelig bibliotekar.

Boken begynner med en prolog der noen må dra fra Mandal i hui og hast før krigen. Men vi får ikke vite hemmeligheten bak i klare ord. I det hele er Aslesen flink til å legge igjen spor både i prologen og i resten av historien. Mistanken dras i en retning, men så får vi vite noe nytt og begynner å lure på om ikke det heller er en annen som er skyldig. Jeg klarte ikke gjette slutten, og det tror jeg ikke heller du vil. Samtidig er ikke slutten urealistisk, det er mye som faller på plass. Gjennom boken hører vi stemmen til morderen, han er frustrert og drevet. Vi prøver å gjette hvem det er, men så snart en tror en har løst det kommer det opplysninger som ikke stemmer helt med det en tror.

Aslesen har et nydelig språk. Jeg har notert meg flere setninger jeg virkelig likte. Samtidig legger hun til små detaljer som gjør at man helt klart ser for seg det hun beskriver.

Frisk høstluft ség i jevne drag inn mot sengen, luften gav bevegelse til de hvite bomullsgardinene. De snodde seg dovent langs blendingsgardinen og nedover den lysegrå panelveggen.»

«… hentet favorittkoppen merket «Verdens beste farfar» og slapp oppi en sukkerbit fra den lille porselensskålen med lokk som stod i vinduskarmen.

Ofte når jeg leser krim er det drivet og jaget på en løsning som blir det viktigste, men i denne boken er setningene like viktige. Magdalenahuset er virkelig spennende men også veldig vakker. Det poetiske språket tilfører en ekstra dimensjon til boken. Jeg håper virkelig dette er første bok i en serie. Jeg har lyst til å lese mer om Renate Minde og jeg har lyst til å lese mer av forfatterens særpregede språk. Aslesen har heldigvis lagt inn i historien detaljer som gjør at en mistenker hun vil skrive flere bøker, i hvert fall håper jeg at det er det hun vil.

Magdalenahuset er Rita Aslesens debutroman, og en skikkelig god debut. Historien er fra Mandal der Aslesen bor (ikke så langt fra der jeg bor) og det merker man. Både har hun kjærligheten til småbyen og hun tilfører lokale detaljer, om noe omskrevet. Som Edgars bakeri i Mandal som har blitt til Edwins bakeri i boken. Der, på bakeriet, er hovedpersonen ofte og en kan bli sulten av mindre enn noen av beskrivelsene. Spesielt fikk jeg lyst på horn med ost og skinke og piffi, varmet i mikrobølgeovnen. Det er det lenge siden jeg har spist.

Jeg anbefaler Magdalenahuset både for spenningen og for språket. Dette er en forfatter å holde øye med.

… at lokalavisen hadde så lite lesestoff at om man kastet den opp i været, rakk man å lese innholdet mens den dalte ned mot bakken.

Jeg har fått Magdalenahuset av Forlagshuset Vest.