Tags

, , , , , , , , ,

Jeg teller ikke lenger dager.
Ikke måneder. Ikke engang år.
Jeg husker ikke hvor mange liv jeg har levd, men jeg vet nå at jeg aldri vokser opp. Jeg er fanget for å se hvordan disse menneskene får herje med andre, uten at noen griper inn, uten at noen straffer dem.
Jeg er tvunget til å leve i en kropp uten makt, i en verden hvor makt er alt som teller.
De tror på guder overalt, men har aldri møtt en.
Jeg har møtt en, og jeg tror ikke på henne.
Hvorfor har hun skapt meg, hvis hun ikke vil bruke meg?

Bian Shen er av den typen bok det er vanskelig å skrive omtale om. Den er for stor, for vakker og for omfattende. En kan sette ord på små ting, på deler av den og på følelsene en sitter igjen med. Men hele boken er det vanskelig å finne ord for. Og så skal de komme to til! Jeg skulle virkelig ønske de hadde kommet ut nå alle tre, for denne historien MÅ jeg vite mer om, og ikke minst slutten på.

Bian Shen er debutromanen til Torbjørn Øverland Amundsen. Den er en ungdomsroman, og den første i en trilogi. Sjangermessig hører den til under fantasy, men den er også en thriller. En meget spennende thriller. Jeg leser den nå som en del av samlesingen i norsk fantasy Elisabeth på bloggen Bokstavelig talt har startet.

Bian ShenVille du levd evig, fanget i en barnekropp? Arthur fyller 14 år i morgen, men han vet han vil dø i løpet av natten. Han vet også at han vil våkne opp i en ny kropp, i en ny familie, hjelpeløs med et spebarns kroppskontroll, men med alle minner og følelser intakt. Arthur er et av Barna som har fått evig liv. Noe som både er et mirakel og en forbannelse. Ute av stand til å dø og ute av stand til vokse opp har han levd gjennom verdenshistorien som et barn. Men selv det er ikke nok til å forberede ham på hva som er i ferd med å skje.

Hovedpersonen i boken er altså Arthur. En flere tusen år gammel sjel som for første gang opplever å bli 14 år. Barna dør alltid før sin 14-års dag. Så hva har skjedd og hvorfor skjer dette? Heldigvis er de fleste Barna knyttet sammen gjennom et datanettverk og Arthur har en venn å snakke med. Raven sitter også i Rådet og burde være den som har svar.

Samtidig oppdager en mann ved navn Nathaniel at han kan finne 421 personer i verden med et program han har laget. Men han forstår ikke hvorfor han bare finner 421 mennesker og ikke alle? Barna oppdager fort at det er dem han har funnet og ansetter han for både å skjerme informasjonen, men også for å finne de Barna som ikke er tilknytter nettverket. Av alle signalene er det et signal som lyser sterkere enn noe annet, nemlig Arthurs signal. Så nå må Nathaniel, Raven og Arthur finne ut hvorfor og hva som skjer.

Denne boken foregår i vår verden, i dagens Norge og på den måten har ikke Amundsen skapt en egen fantasyverden (som så mange av fantasyforfatterene gjør). Det er som oftest denne typen fantasy jeg faller pladask for, som også i dette tilfellet. Det er når forfatteren snur og vrir på de fysiske lover vi alle er buindet av at den fantasyverden jeg liker så godt blir skapt. Når Arthur må forholde seg til at foreldrene absolutt ikke vil gi han lov til å reise til Paris. Som Arthur må. Og hvor forfatteren da finner opp en konkurranse Arthur liksom har vunnet og som får foreldrene til å gi Arthur lov. I mange fantasybøker ville det å måtte få lov av foreldrene (når du som 14-åring vil reise til et annet land) ikke være et tema. Og jeg synes det er fint når det er et problem som må løses. Der er mange slike eksempler utover i boken, uten at jeg skal fortelle deg om dem. Jeg ønsker heller at du skal lese boken og få oppleve å falle for denne fortellingen selv.

Som sagt er dette en meget vakker bok. I begynnelsen er den delt inn i kapitler som alternerer mellom Arthur, Nathaniel og en Barnesjel som er ukjent for oss i begynnelsen. Etter som Arthur og Nathaniel møtes alternerer kapitlene mellom Barnesjelen og Arthur/Nathaniel (i felleskapittel). Mellom hvert kapittel er der helt svarte sider. Noen som er ganske effektfullt. Spesielt siden det rammer inn opplevelsene til Barnesjelen.

Jeg synes språket er fint, spenningskurven er bratt og passer en thriller og jeg får vite noe, men stadig ikke alt. Boken slutter også på en måte (som jeg overhodet ikke skal skrive om) som gjør at du håper forfatteren vil være så snill å skrive neste bok veldig fort!

Boken har jeg fått av Gyldendal