Tags

, , , , , ,

Dette er den tredje boken i serien 1001 bøker du må lese før du dør – lesesirkel. På en egen side i bloggen min vil du finne en liste over alle bøkene og en link til Line som står bak lesesirkelen og som har lagt ut en oversikt over de ulike bøkene og lesedatoer.

Senor Vivo and the Coca LordSeñor Vivo and the Coca Lord er en roman av Louis de Bernières, først publisert i 1991. Den er den andre boken i hans latinamerikanske trilogi. Den første heter; The War of Don Emmanuel’s Nether Parts og den siste; The Troublesome Offspring of Cardinal Guzman.

Handlingen foregår i et oppdiktet latinamerikansk land og romanens politiske temaer parodierer hendelser utført av Pinochet regjeringen i Chile, sammenbrudd av demokratiske samfunnsorden i Uruguay i 1970 og andre krigslignende tilstander og grove overtramp i perioden 1960 til 1980 i Sør-og Mellom-Amerika.

Selve historien følger Senõr Dionisio Vivo, en ung filosofiprofessor, som skriver brev til avisen La Prensa. Dionisio skriver bekymrede brev om landets tilstand og om grepet kokainhandlerne har om landet. Brevene handler om sannheter som alle kjenner til, men som ingen vil gjøre noe med. Dionisios brev får stor oppmerksomhet, både blant vanlige mennesker og i kretsen til kokainhandleren; El Jerarca. (En karakter som sannsynligvis er basert på den beryktede colombianske narkobaronen Pablo Escobar.) Etter hvert vokser det frem en mytologi rundt Dionisio; Folket i landsbyen og områdene rundt tror at han skal kunne forandre størrelse, være usårlig, kunne lure døden og inneha lignende mystiske egenskaper – med andre ord; være en trollmann. Dionisio selv bryr seg hverken om dette eller om de enorme mengdene med fan-brev han får hver dag. Han legger heller ikke noen vekt på at det dukker opp lik, drept av El Jerarca og mennene hans, i hagen hans. Selv når det utenfor byen blir bygget an favela av kvinner som ønsker å få barn med ham tar han ikke det som skjer særlig alvorlig.

Det han bryr seg om en naboen Anica. De forelsker seg i hverandre, og mye av boken handler om forholdet deres. De drar på turer, besøker Dionisios foreldre og tilbringer mye tid i sengen. Dionisio har også en god venn som heter Ramon. Han er politimann og prøver sammen med Anica å få Dionisio til å forstå at det faktisk er noen som trur ham på livet. Uten hell.

Denne boken er vanskelig å forklare. På den ene siden er det en virkelig lidenskapelig uttalelse om hvordan kokainhandelen har forkrøplet Sør-Amerika og at alle er for redde til å gå mot kartellene. Og på den andre siden er det en historie skrevet i sjangeren; magisk realisme, der kvinner kan føde katter, guder innta kroppene til menneskene, og pantere kan temmes.

Utrolig nok klarer de Bernieres å kombinere disse to svært forskjellige delene og skape en fantastisk historie. En skulle ikke tro det ville fungere. Hvordan kan en forfatter få til en bok om en svært realistisk og forferdelig kokainhandel og dens påvirkning på samfunnet  som også handler om magiske ting? Ting som distraherer en fra den svært virkelige situasjonen. Dette er ikke en lys og lykkelig historie. Folk blir myrdet, voldtatt og torturert i uutholdelige scener, og i det meste boken er vi sikker på at handlingene til én mann som Dionisio, umulig kan overvinne kokain industrien i Sør-Amerika.

En skulle ikke tro at magi hørte hjemme i denne historien, men det fungerer. Kokainhandelen ruinerer liv, og menneskene bak den er hensynsløse, dumme og grusomme kjeltringer som kontrollerer et helt land. Situasjonen er deprimerende, for å si det mildt, og det er derfor den magiske realismen er så viktig for denne romanen. Når vi leser om Dionisio, som skriver lidenskapelige brev til avisene og fordømmer kokainhandlerne, og i gjenngjeld får lik og voldtatte og lemlestede barn i hagen sin, trenger vi å vite at i nærheten, i en liten landsby ved Amazonas, er det trollmenn som arbeider for å ødelegge kokainhandelen. Vi trenger å vite at en mann kan ha nok flaks til å unnslippe flere attentatforsøk. Vi må tro at i denne verden av vold og ødeleggelse og umenneskelighet, er mirakler mulig og at de gode menneskene vil vinne til slutt. Her er virkeligheten ikke er nok, så forfatteren gir oss noe bedre. Han gir oss en verden hvor det gode kan vinne over det onde, og selv om reisen er fryktelig og smertefull og folk dør og ingen vil noensinne bli det samme etterpå, kan gode mennesker fortsatt vinne.

Louis de Bernières