Tags

, ,

anettes bokbobleDet er torsdag og på tide med et nytt boktema hos Anette. I dag er det favorittbok på J og jeg brukte som vanlig Bokelskere.no for å se hva jeg hadde lest på denne bokstaven. Men jeg ble sittende igjen med to bøker jeg ikke klarte velge mellom, så her kommer begge to:

JernFørst Jern av Torgrim Eggen; Boka handler om en gruppe mennesker som flytter til Folkvang, en tidligere folkehøyskole i indre Østfold, for å gjøre seg klare til verdens undergang. Vi møter blant annet frisøren Gro som har mistet datteren sin i en ulykke, Ove som er på rømmen fra den litauiske mafiaen og Ina som skriver doktoravhandling om nyreligiøse bevegelser. Hva vet de, hva tror de og hvilke planer har de? Hva har DNA-analyser med dommedag å gjøre, og hvorfor er Barack Obama Antikrist? På Folkvang flettes historiene deres sammen.

Jern handler om mennesker som av ulike grunner velger å slutte seg til en karismatisk dommedagssekt, som i likhet med Mayaene mener at verden går under i 2012. Romanen består av ulike former for kommunikasjon som hovedpersonene har hatt med omverdenen fra mai 2008 til sommeren 2010 (med en epilog som utspiller seg to år senere). Frisøren Yasmina ytrer seg i blogger og eposter til venninner. Den tidligere blandingsmisbrukeren Ove skriver ned sine opplevelser i noe han håper skal bli en dokumentarroman med tittelen Kali Yuga. Studenten Tina skriver notater til en kommende avhandling om religiøse sekter, og sender flørtende eposter til veilederen sin. Skildringen av de ulike personene og livet innenfor gjerdene på gården Folkvang er verken overfladisk eller klisjéfylt. Eggen har gjort god research, og gir et troverdig bilde av hvordan en moderne sekt drives økonomisk, og ikke minst om hvordan de rekrutterer medlemmer gjennom sosiale medier.

Jo fortere jeg går jo mindre er jegOg så Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg av Kjersti Annesdatter Skomsvold; Mathea Martinsen har ikke hatt mye med andre mennesker å gjøre. Nå, som gammel, rammes hun av en stor sorg, og hun blir redd for å dø før noen vet at hun har levd. Mathea finner fram brudekjolen igjen, baker pikekyss og går ut blant andre mennesker for nesten første gang.

Kjersti Annesdatter Skomsvold imponerer med en debutroman som er fryktelig og morsom på samme tid. Historien om Mathea Martinsen fra Haugerud i Oslo starter som en lett surrealistisk beretning om en ensom gammel dame, frivillig innestengt i leiligheten sin. Etter hvert som hun forteller mer om sin egen historie, forstår leseren at dette er en kvinne hemmet av betydelige kontaktproblemer. Langt på vei har hun levd et liv gjennom mannen sin, som hun omtaler ved kjælenavnet Epsilon. I de lange, ensomme timene hun har ventet på ham, har Mathea underholdt seg selv ved hjelp av å strikke ørevarmere og pønske ut setninger med enderim. Nå er det klart at en form for katastrofe har inntruffet i Matheas liv, hun er mer enn vanlig opptatt av dødsannonsene i avisen, og hun lager seg en tidskapsel for å fastholde det som har vært av verdi i hennes eget liv. Hun blir også tvunget til å forholde seg til omverdenen på en ny måte, noe som vekker til live en helt egen, kreativ selvoppholdelsesdrift.